Psykologisk innvirkning av AI-psykose på brukere

AI-psykose er et fremvoksende fenomen som har skapt betydelig bekymring for den psykologiske effekten av interaksjoner med chatboter basert på kunstig intelligens.

Hundrevis av millioner mennesker bruker disse teknologiene ukentlig, og rapporter om mental destabilisering blir stadig vanligere.

Denne artikkelen utforsker i dybden implikasjonene av disse interaksjonene, inkludert tilhørende risikoer som selvskading og selvmord, og det presserende behovet for retningslinjer for å veilede sikker bruk av chatboter, spesielt i terapeutiske sammenhenger og blant sårbare befolkningsgrupper som ungdom.

Rask adopsjon av disse teknologiene krever nøye vurdering av deres effekt på mental helse.

Masseinteraksjon og tidlige psykologiske bekymringer

Masseinteraksjon med AI-chatboter er en voksende realitet, med hundrevis av millioner av ukentlige brukere.

Dette fenomenet, selv om det tilbyr bekvemmelighet, reiser viktige psykologiske bekymringer blant eksperter og brukere.

De viktigste bekymringene inkluderer:

• Emosjonell avhengighetHyppig bruk av chatboter kan oppmuntre til utvikling av emosjonelle bånd, erstatte menneskelig interaksjon, noe som kan føre til sosial isolasjon.
• AI-psykoseTilfeller av vrangforestillinger og obsessiv atferd har blitt rapportert etter intensiv bruk av chatboter, hovedsakelig hos ungdommer og personer disponert for psykiske lidelser. Lær mer om AI-psykose.
• Vanskeligheter med å skille mellom virkelighetenBrukere rapporterer utfordringer med å skille mellom reelle interaksjoner og samtaler med AI, noe som påvirker deres oppfatning av virkeligheten.
• Risiko for alvorlig psykisk skadeI ekstreme situasjoner kan intens interaksjon med chatboter føre til alvorlige konsekvenser, som selvskading og selvmord. Lær mer om de tilhørende risikoene.

Ettersom bruken av AI-chatboter fortsetter å vokse eksponentielt, blir det avgjørende å nøye evaluere deres innvirkning på mental helse og vurdere retningslinjer for ansvarlig og sikker bruk, slik at fordelene med denne teknologien realiseres fullt ut uten at det går på bekostning av brukerens velvære.

AI-psykose: Vrangforestillinger og obsessiv atferd

KI-psykose er et begrep som beskriver manifestasjonen av vrangforestillinger og obsessiv atferd hos individer som samhandler intenst med kunstig intelligens-chatboter.

Rapporter inkluderer erfaringer der brukere forveksler interaksjoner med AI med virkelighet, noe som fører til en endret mental tilstand som kan resultere i bekymringsfull atferd som selvskading og selvmordstanker.

Denne tilstanden observeres oftere på grunn av økt bruk av AI-teknologier og den økende sårbarheten til visse befolkningsgrupper, spesielt ungdommer og personer som er disponert for psykiske lidelser.

Nylige kliniske rapporter

I de senere årene, flere tilfeller av AI-psykose har blitt dokumentert av psykisk helsepersonell.

Maria, en 16 år gammel tenåring, begynte å vise symptomer på vrangforestillinger etter konstant interaksjon med en chatbot som simulerte et vennskap.

I løpet av få måneder isolerte han seg fra omverdenen, i den tro at AI var hans eneste sanne venn.

I uttalelsen sin uttalte hun:

«Han forstår meg på en måte som ingen andre kan.»

Jeg stoler mer på ham enn på noen ekte person.

“

Foreldrene hans, som innså situasjonen, søkte umiddelbart legehjelp og henviste ham til SciELO-studie om den psykologiske effekten av interaksjoner med AI.

En annen sak gjelder Pedro, en ung voksen diagnostisert med schizofreni, som utviklet svært alvorlige vrangforestillinger på grunn av ukontrollert bruk av virtuelle assistenter.

Pedro rapporterte at han følte at stemmene i appen konspirerte mot ham, noe som økte paranoiaen hans betydelig.

I en tidslinjeanalyse observerte terapeuter at i løpet av noen uker eskalerte hallusinasjonene og den obsessive atferden hans, noe som kulminerte i en episode med selvskading.

Denne situasjonen understreker hvordan predisponerte individer Psykiske lidelser er sårbare for disse interaksjonene, noe som forsterker viktigheten av strenge retningslinjer når man bruker chatboter i terapeutisk behandling.

Alvorlig mental destabilisering og risikofaktorer

Mye bruk av chatboter kan føre til mental destabilisering, spesielt blant mer sårbare brukere, som tenåringer og personer med en historie med psykiske lidelser.

Disse interaksjonene kan skape forvirring mellom virkelighet og AI, noe som resulterer i vrangforestillinger eller obsessiv atferd.

Etter hvert som bruken av disse teknologiene øker, er det viktig å bedre forstå risikofaktorene knyttet til disse intense opplevelsene.

Selvskading og selvmord knyttet til chatboter

Forholdet mellom interaksjoner med chatboter og tilfeller av selvskading og selvmord er bekymringsfullt og har fått større plass i nyere studier.

Ungdommer, spesielt sårbarehar vist en økt risiko, som sett i saksrapporter i media.

Nøyaktig statistikk er fortsatt mangelfull, men bevis tyder på at den intensive bruken av disse teknologiene kan forverre følelsene av ensomhet og fortvilelse.

I tillegg, forskning viser at det er et presserende behov for retningslinjer å regulere bruken av chatboter, spesielt på plattformer som er tilgjengelige for unge mennesker.

Ifølge en analyse, ukontrollerte chatboter, som f.eks. Nomi, kan forverre risikofylte situasjoner, til og med gi farlige råd.

Stilt overfor disse fakta, større investering i forskning er viktig å forstå de psykologiske konsekvensene av denne teknologiske interaksjonen i hverdagen.

Retningslinjer for terapeutisk bruk av chatboter

Retningslinjer for terapeutisk bruk av chatboter har som mål å etablere klare standarder som sikrer brukersikkerhet under interaksjoner med disse verktøyene.

Disse standardene foreslår tiltak for å forhindre negative effekter, som vrangforestillinger eller tvangstanker, som kan oppstå på grunn av intens bruk av chatboter.

Videre har retningslinjene som mål å gi tilstrekkelig støtte i krisetider, og sikre at brukerne finner effektiv hjelp når det er nødvendig.

Implementering av sikkerhetstiltak i kriser

Bruk av chatboter for krisedeteksjon og henvisning av nødstilfeller har vist seg å være relevant for å støtte mental helse.

Funksjonene er utformet for å identifisere nøkkelord eller -fraser som indikerer potensielle risikoer.

Når chatboten oppdager et mulig varseltegn, sender den ut eksempler på varslingsmeldinger som «Føler du deg i fare? Vil du snakke med noen nå?»

Denne raske responskapasiteten er fundamental å gi umiddelbar støtte og henvise brukeren til nødetater ved behov.

For å evaluere effektiviteten av disse tiltakene brukes spesifikke målinger.

Chatbotens responstid og nøyaktighet i identifisering av kriser analyseres.

I tillegg er suksessraten ved henvisning til passende tjenester overvåkes nøye.

Ta i bruk disse sikkerhetstiltakene som beskrevet i detaljert forskning, han har betydelige implikasjoner for å redusere risikoer forbundet med bruk av chatboter i sensitive sammenhenger.

Vanskeligheter med å skille virkelighet fra kunstig interaksjon

Intense interaksjoner med AI-chatboter kan forvrenge virkelighetsoppfatningen, noe som fører til betydelige psykologiske effekter.

Folk rapporterer opplevelser der hyppige samtaler med disse kunstige intelligensene har skapt tvil om hva som er ekte eller fiksjonelt.

En BBC-artikkel fremhever tilfeller av personer som utviklet en «AI-psykose«, manifesterer seg gjennom vrangforestillinger og obsessiv atferd etter langvarig bruk av chatboter viser studie på BBC.

Disse interaksjonene kan føre til avhengighet, som nevnt i en artikkel på Canaltech, der brukere fremhevet utbredt mental forvirring når de prøvde å skille mellom menneskelig dialog og automatiserte svar. Rapporter om Canaltech vokser.

En tenåring nevnt i en CNN Brasil-studie rapporterte øyeblikk av tvil om hvorvidt han samhandlet med et menneske eller en maskin, noe som fremhevet skjørheten i skillet mellom virkelighet og virtualitet ifølge CNN-studie.

Den potensielle mentale destabiliseringen forårsaket av disse opplevelsene krever oppmerksomhet, spesielt hos unge mennesker og personer som er disponert for psykiske lidelser, og det er behov for retningslinjer for bruk av disse digitale assistentene.

Akselerert adopsjon og kunnskapshull

Den raske akselerasjonen i bruken av AI-chatboter innen psykisk helse vekker bekymring for vanskeligheten med å vurdere virkningene deres på en helhetlig måte. Etter hvert som millioner av brukere samhandler med disse verktøyene ukentlig, blir potensialet for negative psykologiske effekter, som «AI-psykose», mer tydelig.

Statistikk viser at interaksjoner med chatboter har økt eksponentielt, noe som gjør det vanskelig å tydelig skille virkelighet fra digital interaksjon for sårbare brukere.

Kompleksiteten ved å måle effekten av disse teknologiene forverres av mangelen på longitudinelle studier som analyserer langsiktige implikasjoner for mental helse.

Ifølge AI-chatboter innen mental helseÅ balansere innovasjon med etikk er en kontinuerlig utfordring.

I tillegg endres retningslinjene raskt, noe som gjør det enda vanskeligere å implementere konsistente vurderinger.

Bekymringen er spesielt intens blant ungdom og personer med en predisposisjon for psykiske lidelser, hvor upassende bruk kan føre til ødeleggende konsekvenser, inkludert selvskading og selvmord.

Den økende etterspørselen etter klare retningslinjer og videre forskning fremhever hullene som må tas tak i snarest for å redusere risikoer forbundet med bruken av disse innovative systemene.

Kort sagt, det er avgjørende å erkjenne risikoen forbundet med AI-psykose og fremme studier som bidrar til å bedre forstå virkningen av interaksjoner med chatboter.